Dette er femte innlegg i serien En kort innføring i MI. Se liste over alle innlegg her.

Relasjonsbygging er den første og kanskje den viktigste prosessen. I et motiverende intervju er man svært opptatt av hvordan man snakker sammen for å oppnå en god relasjon, og dermed også gode resultater av behandling. Man har brukt mye tid og ressurser på å forske på detaljene i kommunikasjonen mellom MI-terapeuter og klienter, og sett på effekten av ulike intervensjoner som terapeuten bruker. Konklusjonen er at det har en betydning hvordan man sier ting! Vi skal gå igjennom de fire viktigste samtaleverktøyene som terapeuten bruker i en MI samtale, og så skal vi nevne to andre spesielle utsagn.

Det er fire forskjellige samtaleverktøy man bruker i en MI samtale:

1. Åpne spørsmål
2. Refleksjoner
3. Oppsummeringer
4. Bekreftelser

Refleksjoner
En refleksjon er et utsagn som viser at man lytter og forstår. I en MI samtale tenker man det er lurt å komme med mange refleksjoner. Forskning har vist at terapeuter som bruker refleksjoner ofte blir opplevd som empatiske og får bedre resultater. Det er to hovedtyper refleksjoner:

• Enkel refleksjon: Dette er mer eller mindre en gjentagelse av det pasienten sier, og fungerer som et signal om at en lytter og er en oppfordring til å fortelle mer. For eksempel: Klient: «Jeg må gjøre noe med drikkingen…» Terapeut: «Du vurderer å slutte å drikke».
• Komplekse refleksjoner: Dette er også en gjentagelse av noe pasienten har sagt, men her forsøker man å få tak i den underliggende meningen eller følelsen som ligger i budskapet. For eksempel: Klient «Jeg må gjøre noe med drikkingen…» Terapeut: «Du er redd for hva drikkingen gjør med livet ditt.»

 Oppsummeringer
I løpet av samtalen gjør terapeuten jevnlig oppsummeringer av det man har snakket om. En oppsummering er som et lite referat av deler av samtalen. Hensikten med å bruke oppsummeringer er å ta vare på viktige temaer i samtalen og holde en rød tråd. For eksempel: Terapeut «For å oppsummere litt, de viktigste grunnene for at du vurderer å drikke mindre er at du merker at det går ut over helsa, kona di liker det ikke og du bruker for mye penger.»

Bekreftelser
Å bekrefte er å legge merke til noe positivt ved klienten og kommentere på dette. Det kan være krevende å gi gode bekreftelser. Det må være ekte og det skal ikke være skryt. En god bekreftelse er et resultat av respekt og beundring for klienten. Det er ofte bedre å bekrefte gode egenskaper en person har eller innsats og vilje til å skape endring, enn å bekrefte spesifikke resultater som er oppnådd. Dette for å ikke gi inntrykk av at man kun setter pris på klienten når han/hun har vært «flink». For eksempel: Terapeut: «Det er imponerende at du tar tak i dette og at du vil se nærmere på drikkingen din, på godt og vondt.».

To spesielle MI-ting:
– Be om lov. I MI-samtalen innleder man ofte med å be om lov. Feks: Terapeut: Er det greit for deg at jeg spør deg litt om ditt forhold til alkohol?». Dette har gjør man av flere grunner, men den viktigste grunnen er at man ønsker å være respektfull ovenfor klienten. En annen grunn til å be om lov på denne måten er at man forebereder klienten på et tema, og setter agenda for samtalen.

– Understreke autonomi. Det at klienten har sin autonomi var beskrevet som en kjerneverdi i MI. Dette vises igjen i samtalen ved at man sier ting som: Terapeut: «Dette er det du som bestemmer..:» eller «Det er bare du som kan velge hva du vil gjøre med drikkingen». Dette er en måte å vise respekt på, ved å unngå å dytte på for hardt i retning av endring. Det er også en måte å plassere ansvar på, klienten velger selv hva hva hun/han vil gjøre med problemet, men har også ansvaret for valget hun/han tar.