Dette er sjuende innlegg i serien Innføring i MI. Liste over alle innlegg finner du her.

Utforsking 

Denne tredje prosessen eller oppgaven til terapeuten er  å utforske klientens endringsmotivasjon. I samtalen kommer klientens indre motivasjon for endring til uttrykk som endringsprat. Dette er alle utsagn som klienten kommer med som går i retning av endring. Det kan være ønsker om endring, behov eller grunner for endring, og uttrykk for tro på egen evne til å faktisk gjennomføre forandringen. Det kan også være utsagn som handler om at klienten er i ferd med å bestemme seg eller ta små skritt mot endring.

 

Forskning har vist at mengden med slike endringsutsagn i en samtale er forbundet med faktisk endring etter samtalen. Man har tidligere også kalt dette selvmotiverende ytringer, fordi at man tenker at ved å snakke om endring på en positiv måte så motiverer klienten seg selv til endring. Derfor tenker man også at det er lurt å legge opp samtalen slik at klienten får komme frem med mange slike endringsutsagn. Dette er meget viktig i MI-samtalen, men hvordan gjør man det?

 

Hvordan lokke frem endringsprat

Still åpne spørsmål – Ofte vil det være like greit å rett og slett spørre klienten hva som er årsaken til at han eller hun kunne ønske seg en endring, det kan være spørsmål som:

• Hva er de viktigste grunnene til å gjøre en endring? 
• Hva er ulempene med å holde på som nå? 
• Hvordan ville livet ditt se ut om du klarte å få til denne endringen? 
• Hvis du en gang skulle bestemme deg for å gjøre noe med dette, hva tror du vil være grunnene til det?

Et godt tips kan være å prøve å få frem endringsprat på flest mulig ulike områder i livet. Om en klient for eksempel har sagt at det vil være bra for helsen å drikke mindre, spør videre om andre områder i livet: Hvordan vil det påvirke forhold til familie? Økonomi? Jobben? Selvbilde og selvrespekt? osv..

 

Noen MI-teoretikere mener at det er best å fokusere på positive følelser heller enn negative. Altså at det er bedre å snakke om fordelene ved å endre seg, enn ulempene ved å ikke gjøre det. Dette mener de fordi når man er i en positiv sinnsstemning så er man mer åpen for å tenke om seg selv på nye måter, mindre fastlåst i gamle tenkemåter. Det kan alikevel være slik at det er nødvendig å ha fokus på negative konsekvenser, kanskje særlig for personer som ikke helt har erkjent at atferden er problematisk.

 

Skaleringsspørsmål

Denne type spørsmål kan være en fin måte å finne tak i endringsprat på. Det vanlige er å tegne opp en skala fra 1-10 (eller hvilket som helst tall egentlig) og spørre hvor viktig det er for en å endre på atferden. Deretter spør man hvorfor man ligger på det oppgitte tallet og ikke et lavere tall, svaret på dette vil ofte være endringsprat.

Terapeut: Jeg har tegnet opp en skala fra 1 til 10 som representerer hvor viktig det er for deg å gjøre noe med alkoholforbruket, der 1 er ikke viktig i det hele tatt og 10 er helt avgjørende. Hvor ville du plassere deg på denne skalaen?

Klient: Tja… la oss si 3 eller kanskje 4.

Terapeut: Ok, du ligger rundt 3-4. Hva er det som gjør at du ligger der, og ikke helt ned i 1 eller 2?

Klient: Nei… Det er vel noe med alt styret som har vært rundt dette i det siste. Jeg skjønner jo at jeg noen ganger kan bli litt ufyselig i fylla.

Etter å ha spurt om viktighet av endring, er det vanlig å gå videre til å spørre om hvor sikker man er på å faktisk få til en endring. Dette gjør en på samme måte som viktighet, og en kan da få frem endringsprat i forhold til mestring. Når jeg får et inntrykk av at klienten er nær ved å ta en beslutning kan jeg også bruke skalen til å spørre om hvor nær de er å ta en endelig beslutning om å gjøre noe med problemet.

Ambivalensutforskning

Ambivalensutforskning er nok noe som mange tenker på når en snakker om MI, og til tider har det vel vært oppfattet slik at MI og ambivalensutforskning er det samme. Dette stemmer ikke. Det er en nyttig teknikk av flere som man kan ha med seg i MI-samtalen. Ambivalensutforskning vil rett og slett si at en utforsker fordeler og ulemper ved en atferd og dette kan gjøre det lettere å ta en beslutning om å gjøre en endring. Ofte begynner man ved å spørre om fordelene, og dette kan ofte gi en bedre forståelse av hvorfor man gjør som man gjør. Selv om man holder på med en atferd som skaper mye problemer vil det ofte være slik at atferden har noen gode sider for personen. Noen ganger utforsker man også fordeler og ulemper ved endring, og man setter gjerne opp et skjema som dette:

 

Fordeler ved nåværende atferd	Fordeler ved endring
Ulemper ved nåværende atferd	Ulemper ved endring

 

Ambivalensutforskning er en veldig nyttig teknikk når klienten er ambivalent, altså at det er mange tanker og følelser som går i ulik retning i forhold til problemet. Det kan da være utrolig nyttig og klargjørende få hjelp til å skape en oversikt.

Men nyere forskning på MI og ambivalensutforskning har vist at det ikke nødvendigvis er en god ide når man møter klienter som allerede er nokså motiverte for endring. Da kan man faktisk få motsatt effekt! Dette er kanskje fordi man går inn og trekker frem fordeler ved atferden og ulemper ved endring som klienten egentlig var litt ferdig med.

 

Siden denne bolken begynner å bli lang tror jeg vi sparer hva man skal gjøre når man har fått frem endringsprat til neste innlegg.