«MI-spirit»

Dette er andre del av en serie med innlegg som skal være en kort introduksjon til motiverende samtale (MI). Første del kan du lese her.

 

Skaperne av MI – Bill Miller og Steve Rollnick har hele tiden vært opptatt av at MI ikke bare handler om et sett med teknikker eller noe som en gjør med folk. De mener at «MI is a way of being with people». Med dette mener de at det er de grunnleggende holdningene og verdiene som er det aller viktigste. De sammenligner en MI samtale med et musikkstykke, og sier at MI uten verdiene ville være som «words without the music» – teksten uten melodien.

 

Hva er så disse verdiene og hva vil de si i praksis?

 

Utforske
I en MI-samtale tenker man at løsningen for å skape endringer ligger inne i klienten selv. Man leter etter klientens egne grunner for endring, heller enn at terapeuten forteller hvorfor en bør gjøre en endring. Man vil også forsøke å hente ut klientens egne ideer om hvordan problemer kan løses. Det er ikke slik at man tenker at det alltid er feil å komme med råd og forslag, det vel heller det at man har mest tro på det som klienten selv har å komme med. I praksis: Terapeuten spør hele tiden etter hva klienten synes problemet og hvordan det kan løses, og bygger videre på det som klienten svarer. 

 

Samarbeid
I en MI-samtale forsøker man å få til et mest mulig likeverdig samarbeid mellom klient og terapeut. Idealet er møtet mellom to eksperter, der den ene (terapeuten) er ekspert på endringsprosesser mens den andre (klienten) er ekspert på seg selv og sitt liv. Terapeutens råd og forslag har bare verdi dersom de passer inni klientens verden.
I praksis: Terapeuten gir aktivt uttrykk for at det er pasienten som er ekspert på seg selv, og tar klientens tanker, følelser, ideer og bekymringer på alvor.

 

Autonomi
En MI-terapeut aksepterer fult ut at klienten står fritt til å velge hva han eller hun vil gjøre med problemet. Dette kan være vanskelig, særlig når det er snakk om atferd som er veldig destruktiv eller provoserende. Samtidig er det slik at den eneste som kan velge å gjøre noe annerledes er personen selv.
I praksis: Terapeuten gir eksplisitt uttrykk for og aksepterer at klienten selv bestemmer hva han eller hun vil gjøre. 

 

Altruisme
Man kan tenkte seg en bruktbilselger som oppfyller de tre første verdiene, han utforsker kundens behov for bil og finner en bil som passer, han legger opp til et likeverdig samarbeid og tar kundens behov på alvor, og han understreker også kundens autonomi – «det er tross alt helt opp til deg om du vil gå for dette fantastiske tilbudet!» Hva er det så som skiller bruktbilselgeren fra en terapeut eller hjelper? Miller har introdusert altruisme («Compassion») som nødvendig for å forstå hva det er som bør drive en MI-terapeut. Altruisme vil si at en føler med den andres lidelse og kjenner et behov for å lindre den. Sånn sett kan en si at altruisme innebærer både empati – at en klarer å forstå hvordan den andre har det, samtidig som man har et aktivt ønske om å gjøre noe med den andres lidelse.
I praksis: Terapeuten har et genuint ønske om å hjelpe den andre.

 

Disse fire verdiene er ikke eksklusive for MI, og en vil nok finne varianter av det samme innen for mange terapiretninger. Ikke minst er de nok til stede i mange typer samtaler, både profesjonelle og private. Men i en MI-samtale er det helt avgjørende at terapeuten etterlever disse verdiene.